Skip to content

Teknologi skaper nye forutsetninger

Hei bloggen!

To ord jeg aldri hadde trodd jeg kom til å skrive ned, og i hvert fall ikke på en ekte blogg. Det er rart hvordan man kan ha en forestilling om noe, og at denne forestillingen senere kan endre seg ganske drastisk på kort tid. Jeg har dette semesteret valgt å fordype meg i emnet «digital markedsføring» ved Høyskolen Kristiania.

Vanligvis studerer jeg PR og samfunnspåvirkning på samme skole, og da muligheten kom for å ta en fordypning innenfor fagområdet, tok det ikke lang tid før valget falt på digital markedsføring. Jeg håper (og har stor tro) på at dette emnet vil gi meg den innsikten jeg trenger for å klare meg i den teknologiske utviklingen som nærmest ser umettelige ut.

Jeg ønsker å lære mer om den teknologiske hverdagen, og få en større forståelse for hvordan og hvorfor nyskapning og ideer går fra løse tankespinn til konkrete produkter eller tjenester på så kort tid at generasjoner kan risikere å falle utenfor.

I følge Arne Krokan sin bok «Nettverksøkonomien», som befinner seg på pensumlisten vår dette semesteret, er det liten tvil om at teknologien er med på å endre samfunn og kulturer. Verden har gått fort fra et industrisamfunn til dagens digitale nettsamfunn, eller informasjonssamfunn om du vil.

Tallet for tradisjonelle produkter og tjenester som blir til digitale tjenester er økende, og det har kommet flere oppfinnelser de siste 10 årene, enn vi har sett de foregående 10.000 årene. Dette er en ganske sterk indikator på hvilket tempo denne utviklingen følger. Det som skiller utviklingen fra det vi har sett tidligere i historien er at tjenestene i stadig større grad knyttes sammen gjennom nettverk; og gjennom dette kan man blant annet se at ny teknologi endrer samfunn fordi den kan bidra til å skape nye, mer rasjonelle og effektive arbeidssystemer.

Blant annet er mange organisasjoner i ferd med å bevege seg bort fra den tradisjonelle hierarkiske ordningen og mot en struktur som baserer seg mer på nettverket mellom privatpersoner, organisasjoner og bedrifter.

Etterhvert som menneskelig arbeidskraft erstattes av algoritmer og maskiner på stadig flere områder, kan utviklingen bidra til å skape nye skillelinjer i samfunnet. Spesielt mellom de som behersker de nye verktøyene og tjenestene og de som ikke gjør dette, og mellom de som har tilgang til en digital infrastruktur og de som ikke har det.

Globalt kan man se at det skapes skiller mellom de deler av verden som er koblet på den digitale verden, og de deler som ikke har kommet dit enda, og ikke minst oppstår det et skille mellom land som gir folk fri tilgang til de digitale tjenestene og de totalitære landene som forsøker å kontrollerer nettilgangen til innbyggerne.

Med det tempoet den digitale utviklingen har i dag, kan vi se at forståelsen for teknologi er en nødvendighet for å henge med i samfunnsendringene rundt oss – og at de personer, generasjoner eller kulturer som ikke klarer å følge strømmen trolig vil ha helt andre forutsetninger for kommunikasjon, interaktivitet og samhandling i tiden som kommer.

Dette skiller seg fra de utfordringene som samfunnsendringer tidligere har bydd på, da folk i de foregående århundrer stort sett har hatt de samme forutsetningen for å kommunisere og samhandle.

Dette betyr at samfunnet med dets innbyggere, lover, regler, normer, verdier, ritualer, rutiner og kulturer må tilpasse seg de endringene som angår dem. Dermed kan vi forstå at digital teknologi og digitale tjenester er med på å skape en ny infrastruktur for sosial samhandling, som Mark Zuckerberg, gründeren av Facebook, også har påpekt. Denne nye infrastrukturen fører til at de tjenester som digitaliseres ikke lenger har noen konkrete grenser, og derfor kan flyte mellom landegrenser.

Hvis de ulike samfunn ikke makter å tilpasse seg samtiden, vil trolig de samfunnsmessige problemene slå til. Dette fremkommer kanskje spesielt godt gjennom endringer og reguleringer av regel – og lovverk, hvor det ikke alltid umiddelbart fremgår hvorfor det kan lønne seg å implementere den nye teknologien i systemet, eller hvilke konsekvenser teknologien har for allerede eksisterende bedrifter.

Et eksempel på dette, som Krokan nevner i sin bok, er at Høyesterett så sent som i 2012 mente at bloggeren Eiving Berge ikke kunne fengsles for å ha oppfordret til politidrap på sin blogg, fordi det som ble skrevet på blogger ikke ble vurdert som offentlig ytring. Her hadde altså ikke lovverket fanget opp den nye teknologien og publiseringssystemene, og det var derfor heller ikke noen satt grunn til å endre straffeloven i takt med den teknologiske utviklingen.

Selvom mange tar i bruk ny teknologi, er det ikke alle som endrer måten arbeidet organiseres eller utføres på, og det er liten tvil om at organisering av arbeid har stor påvirkning på gjennomføringen og resultatet. Det viser seg at de oppgavene som utføres ut i fra bestemte regler er langt lettere å automatisere, og at mange oppgaver som i dag blir utført av mennesker trolig vil bli overtatt av teknologien og fenomenet kunstig intelligens med tiden.

I den andre enden finnes det oppgaver som krever vurderinger og dermed har et annet utgangspunkt for gjennomføring enn kun ved å følge gitte regler. Det bør allikevel nevnes at flere entreprenører, forskere og investorer, som jobber med kunstig intelligens har signert et åpent brev hvor de sender ut en advarsel, og mener at det trengs mer forskning rundt sikkerheten av dette fenomenet.

Forskerene er interessert i å finne ut mer om hvordan man kan utnytte fordelene og samtidig unngå farene med kunstig intelligens, og brevet er signert av flere profilerte personer, som blant annet Tesla-sjef Elon Musk og fysiker Stephen Hawking.

3H0L8CNXUODet er nettopp digitaliseringen av de tradisjonelle tjenestene som representerer overgangen fra industrisamfunnet til det digitale nettsamfunnet, og potensialet for hvordan vi vil utføre og organisere oppgaver i fremtiden er relativt stort. Jeg syntes at tanken på en mer digitalisert hverdag, hvor kanskje roboter eller algoritmer utfører oppgaver mennesker før gjorde, er skremmende.

Mest av alt fordi tanken er fremmed og ulik historien vi har bak oss, men at teknologien skaper potensiale og gir mulighet for å effektivisere arbeidsoppgaver i f.eks. offentlig saksbehandling tviler jeg ikke på. I flere tilfeller kan det kanskje være lurt å la teknologien ta over de oppgaver den kan mestre, fremfor å benytte høyt utdannende mennesker som en ressurs i oppgaver som verken krever skjønn eller vurdering basert på deres kompetanse – og heller la deres kunnskap bli en ressurs i oppgaver hvor teknologien ikke strekker til og hvor menneskelig skjønn er en forutsetning.

Jeg syntes det blir veldig spennende å følge den teknologiske utviklingen innenfor kommunikasjon i tiden fremover, kanskje spesielt fordi kommunikasjon er ett av mine største faglige interessefelt. Samfunnet og dets institusjoner har en stor utfordring fremfor seg med tanke på å følge og tilpasse seg de endringer som kommer; og at det som ble postet på en blogg i 2012 ikke ble regnet som en offentlig ytring, understreker vel nettopp dette.

Jeg gleder meg til tiden fremover, og er spent på hva det å blogge kan føre med seg. Jeg har lest og fulgt mange ulike blogger i mitt liv; men jeg må innrømme at de fleste har vært av kategorien «rosabloggere». Selv om mange rosabloggere skriver innlegg om overfladiske ting har mitt syn på bloggere generelt forandre seg mye etter at jeg opprettet min egen.

Maken til teknisk – og digital forståelse tør jeg påstå at man må lete lenge etter, uavhengig av deres bloggformål; og det er mye jobb som befinner seg bak alt man ser og leser. Bloggere henger virkelig med i den digitale utviklingen og har en forståelse for teknologien og for sine lesere, som jeg tror mange digitale markedsførere har grunn til å misunne dem; og det syntes jeg egentlig er ganske kult.

Jeg tror bransjen og samfunnet er moden for nye tider, hvor ikke bare akademisk bakgrunn og personlig nettverk danner grunnlaget for suksess og mulig påvirkningskraft. Jeg liker tanken på at en ny skare av modige, unge og lovende – med sterke meninger og holdninger – kan klarer å skille seg ut blant de mer autoritære skikkelsene og skape engasjement blant sine følgere.

Vi har i løpet av de siste årene sett hvor mye påvirkning store bloggere har på sine følgere – så ingen får si at bloggere ikke har makt  – og godt er det kanskje også at straffeloven av 2012 som sa at en blogg ikke er en offentlig ytring har endret seg siden den gang.

// Sarah Emilie Mørch

 

Kilder foruten om de som er oppgitt i løpende tekst:
– Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. Cappelen Damm AS, Oslo. 

– Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. Cappelen Damm AS, Oslo.

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *