Skip to content

Hva er det vi egentlig venter på?

Delikat dandert eller hengslete plassert, det spiller ingen rolle. Så fort den lyser opp er jeg der parat. Kronisk avhengig av den altoppslukende duppeditten, en lengsel etter noe; – det noe jeg tydeligvis venter sånn på. Og selv når skjermen faktisk lyser venter jeg fortsatt, venter i spenning mens jeg scroller meg gjennom kvelden, hverdagen og livet.

Jeg snakker om digital avhengighet av den ikke nødvendige karakter. Det ukommuniserte, teknologiske språket. Det en like ikke sier. En kamp mellom evig beundring og umettelig bekreftelse. Hverdagsflukten og avbrekkene jeg unner meg selv fra mine rutiner resulterer i et dypdykk i noen andres forfengelighet.

Enkelte sider av de digitaliserende appers inntog fremgår for meg som et spill for galleriet, et fenomen som jeg stadig fascineres av. Og jeg tar meg selv i å gjøre det samme gang på gang, hver dag, hver uke gjennom hele året. Og hva gir det meg egentlig?

Ingenting av det jeg ser foran meg får meg til å føle noe mer enn hva det forbigående hadde å by på. Det er som om alt går på automasjon: åpner en app, går igjennom alt som måtte befinne seg der av innhold, titte litt, scrolle litt, like litt, titte litt til.

social-1206603_960_720

Jeg kan skimte et håp i situasjonen, akkurat som om denne scrollingen skal tilføre tilværelsen noe nytt. Akkurat som om dette noe som jeg jakter på blant likes og varsler skal gi meg svar på noe.

Hva kan man egentlig forvente av en scrollende finger og et intetanende sinn…?
Kan du ikke føle det du og, hvordan hjernen inntar en beroligende, nærmest fordummende tilstand?

Idet fingeren starter fra toppen og scroller seg nedover inntar sinnet et flyktig modus; som om hjernen innerst inne ber en stille bønn om å få slippe å være en del av dette. For selv om den ikke alltid får utløp for det, er den smertelig klar over at jeg kan så veldig mye bedre enn å hengi meg til dette.

Men scrolle det skal jeg, for tenk om jeg går glipp av noe; hva nå dette noe er? Hva håper jeg egentlig på å finne blant all denne scrollingen og ventingen. Hva er det jeg egentlig ønsker at skal dukke opp mens fingeren løper løpsk nedover skjermen?

Hva er det vi venter sånn på?

Jeg har dessverre ikke svaret på hva det er jeg bruker skremmende store deler av dagen min på å lete etter, lurer på, eller hva jeg sitter der å venter så spent på – men jeg skulle gjerne visst det.

Kanskje det er på tide at vi stopper med denne intetsigende scrollingen snart, før noen faktisk tar skade av det. Eller har det kanskje skjedd allerede? For er det egentlig dine venner, dine venners venner, og deres venner sin virkelighet du observerer? Eller blir deres fasade til inspirasjon for dine neste påfunn, uten baktanke?

Og hvordan skal du klare å måle deg med det de legger ut fra sine liv, når det ikke en gang er hentet fra den egentlige hverdagen?

Skal vi virkelig sitte på hver vår tue å misunne hverandre de opparbeidede luftslottene som ikke engang eksisterer? Hvis det har seg sånn at sola skinner inn i store slott som ingen bor i, hva er det vi da kan forvente?

Jeg går sjeldent rundt og tenker på alt det jeg scroller meg gjennom i ettertid. Fragmentene av det legger seg kanskje i underbevisstheten – lurende, ventende; men jeg tar det så og si aldri opp til vurdering igjen.

Et bilde av noen bekjente, altfor mange bilder av ukjente, en video av gårsdagens festligheter, en kjendis-artikkel..

Jeg ser det, men husker det ikke. I den store sammenheng har vel heller ikke disse tingene noen som helst betydning, når alt kommer til alt. Alt dette har reelt sett ingen betydning for meg, og det burde det ikke ha for deg heller.

Og igjen tar jeg opp telefonen, for tenk om det denne gangen dukker opp noe banebrytende, oppsiktsvekkende eller skjebnesvangert? Kanskje det denne gangen vil vise seg hva det er jeg tror jeg venter på? Tenk om det denne gangen dukker opp noe som gjør at jeg nok en gang slippe å sitte igjen med en tomhetsfølelse.

As if.

Vi har fått i oppgave av vår foreleser Karl Philip Lund å beskrive et problem vi ønsker å løse, og teksten ovenfor skisserer nettopp mine tanker rundt dette temaet. Det er et problem at vi vier store deler av dagen vår på å titte ned i en skjerm, og at vi alltid er på jakt etter noe nytt å titte på. For mange tror jeg dette kan oppfattes som en lengsel, en søken etter noe mer – men dette mer tror jeg aldri vi vil kunne finne i søken blant likes, kommentarer, stalking og titting.

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i denne situasjonen, og den krever at vi gjør noen strukturelle endringer med hverdagen vår – og kanskje til og med en aldri så liten endring i våre holdninger til disse duppedingsene som vi konstant bærer med oss.

Selvfølgelig er de i mange sammenhenger veldig nyttige, og de bidrar til å gjøre hverdagen langt enklere for de fleste av oss i det store bildet. Men, det er ikke til å unngå å påpeke at det også forsvinner mye dødtid med i bruken av disse enhetene, tid som kanskje heller kunne blitt brukt til andre, mer fornuftige og formålstjenlige ting.

Hvis man kunne klare å endre folks holdninger til bruken av de digitale enhetene, og gjøre det til en utbredt forståelse at det kanskje holder å benytte de til det de faktisk er nyttige til, tror jeg vi hadde kommet et lite skritt lenger unna det hysteriet som er å finne blant jaget enhetene fører med seg.

Ikke minst kan det hjelpe på veien å se verdien av de fysiske tingene og den virkeligheten som omgir oss. Gleden av å lese en bok, nyte en konsert, gå en tur i naturen, le med venner, oppsøke en gammel venn, bli kjent med nye mennesker – de faktorene som gjennom alle år har gitt mennesker glede i hverdagen er fortsatt like gjeldende som før, om ikke kanskje mer, i denne sammenheng.

// Sarah Emilie Mørchfollow-1277026_960_720

19 Comments

  1. Du skriver så uutrolig bra Sarah! Måten du tar leserene med på en liten reise gjennom dine tanker rundt temaet! Det er så synd, men sant og det gjelder så mange av oss.. Håper flere tar seg tid til å lese dette, og går litt i tenkeboksen:)

    • sarahemilie sarahemilie

      Tusen takk for fin kommentar, Ane! Jeg håper også at de som leser dette får en aldri så liten tankevekker 🙂

  2. Anniken Narvesen Torp Anniken Narvesen Torp

    Utrolig bra skrevet, Sarah!! Du er flink! Tankevekker!

    • sarahemilie sarahemilie

      Hyggelig å høre, tusen takk for det Anniken!

  3. Godt skrevet og fint reflektert uten å bli moraliserende. Viktig at du eier skjermen og det som finnes der, og ikke omvendt. Det skjer for mye spennende «IRL» til at det er verdt å bruke så mye tid på skjerm. Heia bøker, film og konserter 😉

    • sarahemilie sarahemilie

      Tusen takk, Nils!
      Absolutt. Jeg tror mange kan bli flinkere til å legge fra seg digitale distraksjoner i hverdagen, og heller være mer tilstede i de situasjonene og øyeblikkene som omgir oss 🙂

  4. Kp Kp

    Knallbra innlegg! Det dukket opp i feeden min fordi Christine Calvert delte det. Kanskje noen en gang kommer opp med et filter somling viser innhold med mening? Hvis det er mulig..

    • sarahemilie sarahemilie

      Tusen takk, KP! Det er ikke alltid så enkelt å filtrere ut hva som oppleves som viktig og uviktig i strømmen av informasjon, så et slikt filter hadde absolutt kommet godt med 🙂

    • sarahemilie sarahemilie

      Tusen takk for det, Hanne Birgitte! 🙂

    • sarahemilie sarahemilie

      Så hyggelig å høre, tusen takk!

  5. Herregud for en formidlingsevne du har! Dette innlegget var veldig bra, Sarah. Etter å ha snoket litt på bloggen din så ser jeg at du har veldig mange av de kvalitetene jeg ser etter i en god blogg. Rett og slett kjempebra skrevet.

    • Sarah Emilie Mørch Sarah Emilie Mørch

      Tusen takk, Rikke!! Setter stor pris på tilbakemeldingen din 🙂

  6. Jag hänger mig på de andra: Otroligt bra inlägg Sarah! 🙂 Det är verkligen sant det du skriver och jag känner mig väl igen, tragiskt nog.. Fint att du tar upp det som tema då det är mer aktuellt än någonsin! Jag beundrar ditt sätt att skriva på, för det är strukturellt samtidigt som det aldrig blir tråkigt att läsa, då du fångar läsarna med ditt språk. Väldigt bra 🙂

    • Sarah Emilie Mørch Sarah Emilie Mørch

      Tusen takk for det, Josefine! Dessverre tror jeg dette er et tema flere kan kjenne seg igjen i, så vi får prøve å bli flinkere til å koble av med andre ting. Som regel blir oppmerksomheten dratt litt andre steder nå som sommeren og finværet melder seg – og godt er kanskje det 🙂

  7. I dette innlegget skriver du veldig engasjerende! Jeg blir skikkelig revet med, og scroller videre. Godt skrevet, Sarah!

  8. Dette var spennende lesing, Sarah! Du skriver veldig godt og engasjerende. Liker godt hvordan du formidler problematikken rundt digitale distraksjoner, ved å visualisere med teksten din. Jeg kan helt klart relatere meg teksten, og dette er definitivt et viktig tema å belyse. Jeg må si meg veldig enig med deg – så nå ser jeg meg nødt til legge bort mobilen for kvelden 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *