Skip to content

Alt er mulig!

I dagens samfunn blir vi eksponert for informasjon og ulike budskap nesten konstant. De er å finne på gaten, på bussen, på tv eller på telefonen du har fremfor deg.

På bakgrunn av dette er det heller ikke så vanskelig å forstå hvorfor vi som forbrukere opparbeider oss et filter som gjør at det aller meste av det vi observerer forsvinner i mengden. Vi kan ikke ta til oss alt, og det meste får passere unotert hen.

Allikevel er det enkelte budskap og typer informasjon som klarer å nå frem til oss, til tross for all støyen som befinner seg rundt oss.

Gjennom funn og fremleggelser hentet fra to ulike foredrag jeg har deltatt på denne våren, ønsker jeg å skissere to av Norges kanskje fremste digitale hoder – og deres tanker om den nye digitale hverdagen. De hadde mye spennende å si om hvordan vi bør kommunisere, utforme budskap, produsere innhold, tilpasse oss og interagere i fremtiden.

Rasjonell vs. emosjonell kommunikasjon

Mandag 7. mars var jeg vitne til et spennende foredrag i regi av Karriereuka ved Høyskolen Kristiania. Preben Carlsen fra Trigger hadde hele salens oppmerksomhet når han delte sine erfaringer og snakket om å skape engasjement.

Selv om mange av elementene som ble nevnt ikke nødvendigvis vurderes for å være nye trender av året, mener jeg essensen i hans presentasjon var helt vesentlige og bør inngå i enhver markedsfører og kommunikatør sin verktøykasse i 2016.

I sitt foredrag la Carlsen frem flere betydelige poeng som kjennetegner dagens situasjon, og oppfordringer til hvordan man kan bruke innsikten om dette til å forbedre seg i tiden som kommer.

Han åpnet foredraget med å si at markedsførere før kunne si omtrent hva de ville uten motstand, men at dette ikke går lenger fordi målgruppen i dag har begynt å svare oss.

Makten man før satt på som avsender har blitt fordelt med målgruppen som mottar budskapet, og Carlsen mente at to faktorer spesielt stod sentralt for å forklare denne maktfordelingen:

  1. Materiell velstand
  2. Teknologi- og medieutvikling

IMG_8721

Han fremla at endringer i disse to faktorene gjør noe med oss som mennesker. Forbrukerne har i dag problemer med å velge mellom mange like produkter, noe som gjør at de både vil og trenger å bli snakket til på et nytt nivå. Han påpekte at drømmene våre har blitt reklame-støy, og at det stort sett er pris-faktoren som blåses opp i reklamene rundt oss.

Han nevnte eksempelvis at i sportsbransjen er alt de konkurrerer med pris og margin. Men det sportsbransjen egentlig gjør er jo å selge produkter til fritiden vår, de selger teknisk sett vår fritid – og de tingene vi vil eller kan bruke den til.

Selvrealisering

Carlsen mente også at vi i dagens samfunn trenger hjelp til å realisere oss selv, og at en merkevare bør bygge opp under nettopp muligheten for selvrealisering. Han la frem at det uten tvil er emosjonell kommunikasjon som selger best, men at det vi finner mest av rundt oss i dag er innhold som appellerer til det rasjonelle i oss og bruken av penger.

IMG_8724IMG_8725 (1)

Videre skisserte han veien fremover, og var klar på at bedrifter må begynne å sloss for målgruppen sin. Dersom man skal ha mulighet til å nå forbrukerne på toppen av Maslows behovspyramide er man nødt til å ta kommunikasjonen et steg videre.

Ved å ta publikum gjennom caser om Kari Traa, DNB og Mills stod budskapet igjen klinkende klart: man må ta virksomhetens eksistens til et nytt nivå, fra produktleverandør til samfunnsaktør. «Gå inn i merkevaren, og vurder nøye hva den står for!» oppfordret han.

La meg gjengi caset om Mills.

Mills har ikke tidligere stått for noen konkrete verdier, og det kom til et punktet hvor de var nødt til å ta en rolle i samfunnet for å utvikle sin markedsstrategi til det bedre. Til slutt kom de frem til at nordmenn er  matfrustrerte, og ut i fra en slik innsikt kunne Mills ta en større rolle i samfunnet, samt få en sterkere stemme i matdebatten.

De lanserte konseptet «Matro»; og gjennom dette tok de opp en kamp mot matpresset, slik at folk kan slappe av med maten sin og kose seg. Resultatet ser du under:

Carlsen fortalte at denne kampanjen ble tatt godt imot blant befolkningen, og at de kun har mottatt positiv respons. Mills har nå satt i gang en prosess for å lage verktøy for matro; og gjennom en slik tilnærming til målgruppen kan strategisk, engasjerende kommunikasjon føre til innovasjoner.

Samfunnsansvar

Mye av suksessen handler om å ta tak i noe som har betydning for målgruppen, påpekte Carlsen. Når kortene legges på bordet er det egentlig ingen som ønsker å høre om at ditt produkt er bra. Derfor bør man revurdere sine tanker om posisjonering og rettet fokuset mot hva målgruppen egentlig bryr seg om, sånn på ordentlig?

Sett deretter din virksomhet inn i denne sammenheng, hvordan kan ditt produkt eller din tjeneste bidra eller bygge oppunder målgruppens ståsted. I slike tilfeller nytter det ikke å snakke om seg selv, men hva som er viktig, generelt.

Her kan man sette sentrale temaer i verdenssamfunnet som utgangspunkt; og gjennom dette kan man lage en strategi som synliggjør virksomhetens produkter/ tjenester i lys av den gitte situasjonen. Slik kan virksomheten betraktes som nærmest en folkebevegelse som jobber sammen om å nå en hjertesak på toppen, fortalte Carlsen.

Det å ta samfunnsansvar har i flere sammenhenger blitt sett på som snillisme, men Carlsen understrekte ved flere anledninger at det ikke er noe galt i å ta ansvar, og i mange situasjoner snarere svært nødvendig for å posisjonere seg selv.

Forstå mennesker

Han påpekte også at som følge av at verden i dag endrer seg raskt med tanke på endringer innenfor teknologi og medieutvikling, vil det også være behov for å restrukturere markedsføringen i mange virksomheter. Han la frem at tiltak burde vurderes rundt akser for betalte, fortjente og eide flater, og at grensene mellom disse kanalene viskes ut – noe som gjør at man må jobbe mer dynamisk og fleksibelt i tiden fremover.

Han indikerte også at nye trender innenfor business-strukturen byr på: nye typer samarbeid samt nye muligheter og utfordringer.

For å lykkes mente han at man måtte klare å ha to tanker i hodet samtidig, og at dette innebar elementer som empati og menneskeforståelse, hva rører målgruppen? hva er viktig for de?, samt distribusjon og teknisk forståelse. Endringer skjer kontinuerlig, og dette gir oss konstante utfordringer å jobbe med, markerte han.

Carlsen påpekte også viktigheten av å etablere en grunnstruktur, for så å tørre å eksprimentere oppå dette. Han indikerte at kommunikasjon bør lages på toppen av en god idé, og at det ut i fra dette burde utformes konsepter som kan løfte budskapet opp og frem.

Mennesker er mennesker, og når alt kommer til at handler det om å forstå dem og hva de bryr seg om. Hvis kommunikasjonen faktisk betyr noe, blir det også mer meningsfylt å jobbe med, avsluttet han.

Innholdsmarkedsføring

For å omfavne et bredere bilde av noen av de økende trendene innenfor digital markedsføring for 2016, ønsker jeg å supplere innsikten fra Preben Carlsen med innsikt jeg fikk etter et foredrag om innholdsmarkedsføring av Hans-Petter Nygård-Hansen. Dette seminaret ble arrangert av Schjærven reklamebyrå 6. april.

«Alt er mulig…og alt går utrolig fort», var setningen Nygård-Hansen åpnet sitt foredrag med. Ting har aldri vært så enkelt, men heller aldri så vanskelig, utdypet han. Han mener vi har nådd en kritisk masse på alle digitale nivåer.

«Det tok 20 år å få 3 milliarder mennesker online, og det kommer til å ta 3 år til før de resterende 3 milliardene også er pålogget». Han konstanterer at man må forstå alvoret av utviklingen vi befinner oss i, og at man er nødt til å forholde seg til verden som den faktisk er i dag, ikke slik man skulle ønske at den var. Her mener han mange har noe å lære.

Videre trakk han en parallell mellom begrepet content marketing og det han omtaler som juksejournalistikk, og han mente at mange av mediehusene er verre enn bloggere når det kommer til prioritering av innhold og mengden av innholdsmarkedsføring.

I dag er det ikke lov til å sponse journalistikk slik som man f.eks. kan gjøre med underholdning, men Nygård-Hansen er overbevist om at dette er noe vi kommer til å se mer av fremover. IMG_9285

Meningsfylt innhold

Facebook og Google stod totalt for 50% av all online marketing globalt i 2015, og det kreves av oss som markedsførere at vi produserer innhold som skal ha mening for en tiltenkt målgruppe. Han understreket at synlighet på plattformer som Google og Facebook kan være bra for merkevaren og for omdømme, men at det å være tilstede online også skal ha en hensikt utover dette.

Når alt kommer til alt er det stort sett konverteringer virksomheten egentlig ønsker. Han fortalte også om viktigheten av å følge med på omtaler om din virksomhet: Hva sier kundene dine utenfor egne kanaler?. «Overvåk ditt omdømme omgående. Det vi ikke vet har vi vondt av!», oppfordret han.

Generelt påpekte Nygård-Hansen mange av de samme poengene som Carlsen tidligere hadde lagt frem, noe som forsterker trendens pågående tendens.

«Vi blir stadig mer forstyrret, og det handler om å skape innhold og kunne distribuere det selv. Det må bli mer fokus på innhold som faktisk tiltrekker seg kunder, og innholdet er nødt til å være bra for at dette skal skje. Våg å spisse ditt budskap og tilpass det kontekstuelt ut i fra dag, tid og sted», samstemte han.

Personifisering

Han mente også at massekommunikasjon ikke lenger fremgår som det ideelle, og at man må begynne med en form for segmentering og nisjeorientering. Man er nødt til å velge bort noe, og kan ikke satse på å lage brede budskap som forhåpentligvis skal nå noen viktige.

«Vi må i større grad kommunisere på individuelle plan, sikte oss inn mot de det gjelder, det tillates faktisk i dag», dette var Nygård-Hansen klar på.

IMG_9287

I likhet med Carlsen trakk Nygård-Hansen også frem realiteten om at rasjonelle budskap ikke når like godt frem som vi tror, og at virksomheter må våge å være mer emosjonelle i sine uttalelser. Det er også her han mente at content marketing kommer inn.

«Budskapene bør inneholde en call to action, den må få noen til å gjøre noe som gir bedriften de riktige konverteringene. Fortell kunden hva du vil at de skal gjøre, be de om noe», var hans oppfordringer.

Kunden ønsker å kunne stole på deg. Vær personlig og uformell i din kommunikasjon, og ikke vær så merkevareorientert: «Vi stoler mer på merkevareindivider og ambassadører, bare se på DNB og Silje Sandmæl», eksemplifiserte han. Og han har nok trolig et godt poeng.

Når det gjelder virksomhetens kommunikasjon indikerte han at budskapet bør ha en personlig avsender, og at man på forhånd  bør forestille seg hvem mottakeren er. Dette kan gjerne gjøres gjennom å lage en personas, altså et visuelt bilde av hvem den typiske mottakeren er.

Ikke minst er det viktig å nå frem på kundenes premisser, hvor vil de bli eksponert for ditt innhold? Nygård-Hansen brukte NRK som eksempel og trakk frem deres nyeste ungdomsserie. SKAM nådde et publikumstall på 20 000 når serien ble sendt på TV, men antall seere økte til hele 200 000 i det serien ble nettbasert. Det sier litt.

Utviklingstrekk

Nygård-Hansen predikerte også noen utviklingstrekk som han tror vil bli en del av vår hverdag innen kort tid:

Blant annet trakk han frem Youtubes forretningsmodell som et eksempel, en modell han tror stadig vil ligne mer på Spotify sin forretningsmodell. «Det å kjøpe seg fri fra reklame gjennom abonnementstjenester vil være mer utbredt innen få år», la han klart frem.

Markedsbudskap i Facebook messenger vil også bli massivt, og det vil revolusjonere måten dialog foregår på mellom publikum og bedrifter. «Tenk på personifiserings-potensialet som ligger her», understrekte han.

Dette førte han så videre over til temaet virtuell virkelighetnoe han mener kommer til å bli virkelig stort i løpet av 2016. «Her er alt mulig!», fortalte han ivrig, og la til at forventningene til individualisert innhold vil være ekstremt høyt innenfor dette feltet.

Folk er opptatte av sine egne øyeblikk, og ikke bedriftens øyeblikk, og igjen fastslo han viktigheten av å nå folks emosjoner. «Fortell gode historier, historier som bidrar til å skape en identitet og bygge en troverdighet».

Han ba oss så tenke over hva hovedutfordringen går ut på, og hvilken historie som kan bidra til å løse denne utfordringen. «Kan ikke historien du vil bruke løse utfordringen, la være å bruke den, så enkelt er det», konstaterte han.

Et av hans siste ord står igjen, som nærmest en oppsummering av utviklingen vi står fremfor og hvordan vi skal møte den: «Kunnskap er ikke lenger makt, men deling av kunnskap er det». Og fra her vi står i dag er Hans-Petter Nygård-Hansen sikker på at utviklingen aldri kommer til å roe seg ned.

Noe sier meg at vi har en spennende tid i vente!

// Sarah Emilie Mørch

One Comment

  1. Hei Sarah!

    Veldig godt og lærerikt innlegg 🙂 jeg liker hvordan du setter rasjonalitet og følelser opp mot hverandre og drøfter dette. Dette ser jeg at du har peiling på!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *