Skip to content

Musikk fra live til leie

Musikk betyr mye for meg, sikkert ganske så klisje å påstå; men det er med på å tilføre livet nærmest noe ekstra. Musikk er kunst, og det får meg veldig ofte til å føle noe. Det har det egentlig alltid gjort.

Det kan være alt fra ekstrem glede over å ha funnet en ny sang med nye komposisjoner av toner som sammen bygger opp under en velskrevet tekst, eller det kan være nærværet av sorgen til tekstforfatteren av en gitt sang.

Hvis det er et element jeg daglig omgås som på under et par sekunder kan skifte humøret og sinnsstemningen min, så er det musikken. Jeg var en av de barna som alltid trallet på en sang, nynnet frem en klønete rekke av engelske ord eller jublet som en gal når favorittsangen kom på.

Jeg husker godt hvordan vi som små skulle overvinne verden med vår hjemmelagde sang (gjerne skrevet på baksiden av mammas litt for lange handlekvitteringer), som vi senere spilte inn på kassettspiller, før det gledelig ble vist frem for resten av familien.

Jeg er vel kanskje heller ikke den eneste som minnes tider med ”god natta”-sanger fra en kassettspiller som litt for ofte stoppet opp og måtte snus om, gjerne akkurat i det øyelokkene hadde blitt litt for tunge. Man orket ikke tanken på å strekke ut armen og snu kassetten for å få med seg resten av historien; som man som oftest kunne utenat allikevel.

Jeg husker også godt innpasset av den da mer moderne CD-platen. Jeg var frelst. De første CD-ene jeg fikk bestod utelukkende av artister som Spice Girls, Christina Aguilera, Britney Spears, Aqua, Wengaboys, og for ikke å snakke om diverse artister som ble samlet i årets begivenhet: Hitsforkids.

Vi hadde fester på barnerommet verdt den store gullmedalje – og jeg – jeg var overbevist om jeg kunne flytende engelsk i en alder av seks år… skulle gjerne hørt igjen et par av de ordene nå. Mye har endret seg siden den gang, og etterhvert som den digitale verden åpnet sine dører for oss ble også tilbudene langt flere.

Når YouTube kom var det endelig mulighet for å se sine favorittmusikkvideoer igjen og igjen, og ikke bare håpe på at de tilfeldigvis skulle dukke opp i de få minuttene man fikk ha TVen i fred og hadde søkt seg frem til MTV. En helt ny verden åpnet seg. Musikken gikk fra å kun være et lydspor på en plate til å faktisk bli visuell, og man kunne få kjennskap til artistenes mening med sangen på en helt annen måte – både på godt og vondt.

Jeg har alltid forelsket meg i hele album, og ikke kun i enkelte sanger; mest fordi jeg føler det er en rød tråd gjennom albumet og at flere artister ilegger selve albumet et budskap, som må forstås i sammenheng med resten av sangene som er der. Selvfølgelig kan de også fungere helt fint hver for seg, men jeg liker tanken på at det er et gjennomgående budskap og en sammenheng.

Det finnes også album hvor det er flere ulike artister på samme plate og hvor sangene ikke har noen videre sammenheng enn at de f.eks. er populære på et gitt tidspunkt; og det var nettopp for slike album at iTunes banet seg veien gjennom og gjorde det mulig å plukke ut de låtene man likte best.

Tanken på at musikk tidligere kun var en tjeneste noen måtte fremføres foran deg, til å bli et fysisk produkt i form av LP, en kassett eller CD, for så å gå tilbake til den mer abstrakte, digitale formen vi kjenner til i dag, er et ganske så interessant fenomen. Først med Thomas Edisons oppfinnelse Fonografen fra 1877 ble det mulig å gjenskape musikk uten at noen spilte foran deg akkurat i øyeblikket.

Både musikernes tidlige opptrender og de senere platene fremgikk som typiske privatgoder. Man hadde mulighet til å ekskludere noen fra å ta del i musikkopplevelsen, og dersom én person spilte av en plate kunne ingen andre spille av akkurat den samme platen samtidig.

Radioen var et fenomen som var med på å gjøre musikken om til en tjeneste, en immateriell tjeneste med helt andre økonomiske karakteristika enn de gamle musikktjenestene hadde hatt.

Slik har også musikken gått fra å være et privat – til å bli et kollektivt gode; og det ble etterhvert vanskelig å ta betalt når musikken kunne distribueres fritt mellom mennesker i digitale nettverk, og musikkbransjens største utfordringer ble å etablere nye digitale tjenester hvor forbrukerne faktisk ønsket å betale for musikken.

Det svenske selskapet Spotify var de aller første som hadde stor suksess med det vi kaller ”strømmemodellen”, der man kjøper tilgang til det man ønsker å høre på, og ikke kjøper eller eier musikken selv. I samme fotspor har strømmetjenestene Wimp og Tidal også valgt å gå.  mouse-583579_960_720

Det har skjedd mye siden den gangen jeg trodde jeg var det savnede medlemmet av Spice Girls, og det har blitt tydeligere for meg hvorfor perioden med LimeWire burde vært bannlyst fra hukommelsen.

I dag har vi så mye teknologi rundt oss som utfører oppgaver på helt andre måter enn hva som ble gjort den gangen lovverket ble laget, og derfor kan det fort oppstå utfordringer med tanke på hva som oppfattes som lovlig og ikke innenfor de digitale delingstjenestene.

Ny teknologi skaper ofte utfordringer innenfor økonomiske og organisatoriske felt, og hva angår musikken, ser vi at makten har blitt flyttet fra plateselskapene til de nye distributørene, da det er disse som bestemmer hvem og hva som skal profileres.

SoundCloud er også en online lyddistribusjonsplatform hvor brukerne kan legge ut og laste opp egne sanger og remixer de selv har produsert, for så å promotere og dele disse gratis – og her kan man ofte finne versjoner av sanger som man ikke har hørt tidligere.

Denne tjenesten, sammen med Spotify er kanskje de to musikkplattformene jeg benytter meg mest av for å finne frem til, høre på og dele den musikken jeg liker med venner. Jeg føler også at det er nettopp tilgjengeligheten til og fra Spotify som gjør tjenesten spesiell.

Man kan nesten se på det som at man har tilgang til et musikkbibliotek av de sjeldne, og det er ikke mange artister man ikke finner der – selv om det selvfølgelig finnes unntak. Samtidig kan Spotify også lage forslag til spillelister og artister som du kan like, basert på din tidligere musikkhistorie – noe som egentlig gjør det hele genialt. Dette går under fagtermen Collaborative filtering Slik skaper Spotify anbefalinger til deg basert på hva du og folk som ligner på deg, digital sett, har hørt på eller interagert med.

Det blir spennende å se hvor denne digitale utviklingen innenfor musikkbransjen vil ende i fremtiden, og hva den vil inneholde da. For ikke å glemme tanken på hva som vil skje nå som artistene også har fått øynene opp og selv ønsker å ta del i og kontrollere den nye digitale verden, slik Jay Z har gjort med Tidal.

Vil kanskje opplevelsesmomenter være en faktor som blir vektlagt mer i fremtidens musikkindustri? Slike opplevelser er fortsatt ettertraktet blant artisters fanskare, men jeg håper balansen mellom live-tjenester og leie-tjenester vil holde seg stabil i årenes løp, slik at man kan få litt av begge deler enten man er tilstede sammen med artisten eller kun ønsker å høre på en sang mens man gjør noe helt annet.

// Sarah Emilie Mørch

 

Kilder foruten om de som er oppgitt i løpende tekst:
– Arne Krokan. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. Cappelen Damm AS, Oslo. 

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *